I dagens kronikk i Adresseavisen (se link nedenfor, nr.1) kan vi lese lagdommer i Frostating Lagmannsrett og Riksmegler, Mats Stensruds, bekymringer for vår rettssikkerhet som følge av Domstoladministrasjonens rolleblandinger.

Som Riksmegler, er Stensrud høyst kapabel til å mekle i og se interessetvister mellom partene i arbeidslivet, og det er klart at det imellom Domstoladministrasjonen og Dommerne ligger en interessekonflikt som vi helst skulle vært foruten. En interessekonflikt som, ifølge vår grunnlov og som demokratiske, menneskerettslige utgangspunkt ikke skulle vært til stede.

Det er lett å avfeie Stensruds bekymringer og trekke feilaktige slutninger om at dette ikke gjelder deg og meg, den vanlige nordmann. Det er alt for lett å tenke at dette gjelder forholdet mellom Domstoladministrasjonen og Domstolene. Men slik er det altså ikke.

Når Stensrud uttrykker at Domstoladministrasjonens handlinger truer rettssikkerheten, snakker han om at dine og mine grunnlovfestede rettigheter svekkes. Men hva betyr dette i praksis?

Da vi skrev vår grunnlov var nettopp denne tredelingen av staten etter Montesquieu`s modell, kalt maktfordelingsprinsippet, et av de viktigste prinsippene i vår grunnlov.

Maktfordelingsprinsippet gir selvstendig makt til den lovgivende (Stortinget/ folket), utøvende (Regjering/ forvaltning) og dømmende makt (domstolene). Det var nytenkende, radikalt og sikrer at vi kan ivareta våre demokratiske og menneskerettslige rettigheter.

I praksis betyr dette at vi kan overprøve forvaltningens avgjørelser. Politiet kan ikke fengsle uten rettslig avgjørelse, et vedtak fra NAV kan alltid kreves avgjort av domstolene, likeledes med Barnevernstjenestens vedtak om omsorgsovertakelse mv.

Og det er her Stensruds uttalte bekymring gjør seg gjeldende for den menige nordmann. Utviklingen i forholdet mellom Domstoladministrasjonen og Domstolene har ført til at Domstolenes selvstendige makt i realiteten svekkes og i ytterste konsekvens opphører. Det vi sitter igjen med er en alt for sterk forvaltning og liten eller ingen reell mulighet til å overprøve forvaltningens makt utøvd overfor deg eller meg.

«All makt korrumperer, absolutt makt korrumperer absolutt» hevdet den britiske historikeren og politikeren John Acton på slutten av 1800-tallet og forsterket utsagnet til Montesquieu, om at «den som har makt, er tilbøyelig til å misbruke den». I Stensruds artikkel i Juristkontakt fra april «Maktfordeling. Den tredje statsmakt – exit?» (se link nedenfor, nr.2), kommer bekymringen om vi i realiteten står overfor et snikende maktskifte tydelig frem.

Vi må huske at domstolen er på vår, min og din, side. Det er domstolene som sikrer at våre rettigheter blir ivaretatt ut fra de lovene vi i fellesskap har bestemt, uavhengig av hva forvaltningen måtte ønske. Det er domstolene som sikrer vår rettssikkerhet. Og skal domstolene kunne dømme rettferdig og uavhengig må de få de midler og den uavhengighet som kreves.

Dersom vi ser på Domstolene som underlagt Domstoladministrasjonen, har vi ikke lenger et selvstendig domstolsapparat, ei heller ikke lenger maktfordeling etter maktfordelingsprinsippet.

Det vi har da er en todeling, den lovgivende og den utøvende makt, som i realiteten betyr at du en dag kan bli fratatt din frihet, dine barn eller din økonomiske støtte uten mulighet til å overprøve dine rettigheter, som enkelt sagt vil si uten mulighet til å gjøre noe med det.

Det er i aller høyeste grad på tide at vi står bak våre grunnleggers radikale tankegang, og i fellesskap gir vår støtte til domstolenes bekymringer uttalt ved Lagdommer og Riksmekler Mats Stensrud. Vi ønsker at maktfordelingsprinsippet respekteres, vi ønsker at våre grunnlovfestede rettigheter ivaretas. Vi må ikke sove i timen og la et uheldig maktskifte skje foran øynene på oss, eller som Arnulf Øverland så fint en gang sa: «Du må ikke sove».

Dette er ikke en interessekonflikt mellom domstolene og Domstoladministrasjonen, det gjelder oss alle!

Å bevare demokratiet er vårt alles ansvar, men når det gjelder rettsikkerhet – som er en grunnleggende forutsetning for å ha et demokrati – så er dette først fremst de rettslige aktørers ansvar, hvor dommere og advokater er særlig sentrale.

Det står derfor meget stor respekt av det varsko lagdommer Stensrud her gir oss alle, og er først og fremst en utfordring til andre dommere og advokatkolleger, andre jurister og jusstudenter.

Vi oppfordrer derfor dere alle som leser dette, til å ta lagdommer Stensruds ord på høyeste alvor og uttrykke deres mening om dette, for «det er ikke hatet som er kjærlighetens verste fiende, det er likegyldigheten», jf. Elie Wiesel.

Rettshjelper og stud.jur. Advokat
Mari Alstad Leif Strøm

1. http://www.adressa.no/…/Domstolene-m%C3%A5-ikke-bli-redskap…)

2. http://www.juristkontakt.no/i/2017/3/juko-2017-03b-1072

DET SNIKENDE MAKTSKIFTE

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *